torsdag 10. mars 2011

Jeg tenker, altså er jeg. (René Descartes)

"Descartes søkte etter en metode for å avgjøre om en oppfatning er sann eller ikke. For å finne en slik metode mente han at det var best å begynne med å tvile på alt, og så skritt for skritt komme frem til hva det er umulig å tvile på. Det handler om den grunnleggende tvilen til Descartes som innebærer å tvile på alt en sanser, altså om en er våken eller drømmer, men også på matematiske grunnsetninger som 2+2=4. Han begynner derfor også å tvile på sin egen eksistens. Hvordan kan han vite at han finnes? Han svarer på det med at han ikke kan tvile på tvilen selv, noe som gjør at det finnes tvil. Finnes det tvil, må det være noen som tviler. Å tvile er å tenke. Altså vet han at han tenker, og for å tenke må han finnes. Dermed kom den setningen som er blitt en av filosofiens mest kjente setninger. «Cogito, ergo sum»: «Jeg tenker, altså er jeg»"



Hva meiner dikkon om dette utsagnet? Gjelder det bare for mennesker, eller dyr også?




5 kommentarer:

  1. For å vite om dette er sant eller ei tror jeg at en burde forstå sammenhengen mellom tanke og eksistens. For som du siterer:

    'For å tenke må en eksistere, derfor eksisterer jeg''

    Men for om jeg kan si meg enig eller ei, må jeg få svar på hva tanker er. Og hva det vil si å eksistere.
    Deretter må jeg flette forklaringene sammen for å se om tanker = eksistens.

    Har du svaret på dette? (Bettina)

    Mvh Magnus

    SvarSlett
  2. Nei, jeg klarer ikke helt å svare på det... Men du kan gjerne hjelpe meg med å finne ut av det. Var derfor jeg la det ut her, siden jeg kan ikke helt svare på det selv heller.

    SvarSlett
  3. Et interessant utsagn av Descartes, og jeg liker dette utsagnet. Ettersom jeg har lest om filosofen Descartes, forstår jeg at han interesserer seg spesielt for den grunnleggende tvilen og det å tvile på egen eksistens. Hvordan kan man vite at man virkelig finnes? I følge utsagnet svarer Descartes på en måte at han ikke kan tvile på tvilen selv, noe som gjør at det finnes tvil. Å tvile er å tenke, altså vet han at han tenker, og for å kunne tenke så må han vel eksistere?

    SvarSlett
  4. Hehe :) Den e litt vanskli denna her :) Men ja, jeg trur det er det han mener.

    Jeg spør også om dyr? Jeg mener at de også eksisterer, siden vi kan se og føle dem. Så då betyr vel det at de kan tenke også, til en viss grad? Eller hva? :)

    SvarSlett
  5. Eksistens er et grunnleggende fenomen innen filosofi, og begrepet ble som sagt diskutert for første gang av Descartes. Det han mente var at våre erfaringer og sanseinntrykk beviste vår eksistens. Med andre ord så mente han at siden vi tvilte, så eksisterer vi. Hvis vi går over fra Descartes til Platon, så mente at han våre erfaringer var å betrakte som skyggebilder av virkeligheten. Virkeligheten er altså sånn vi oppfatter virkeligheten ved hjelp av sansene.

    For alt vi vet, kan vi bli styrt av en fremmed rase. Hele verden kan være iscenesatt, og den fremmede rasen former oss som person, og bestemmer alt vi gjør. Ingen kan bevise at vi ikke er det, eller kan vi? Gurdijeff mente at menneskene var eiendommen til noen som stod over oss. Illusjon. Etter min mening kan vi si at vi eksisterer, for vi kan ikke definere eksistens som annet enn det vi selv opplever. Uansett om vi blir iscenesatt av ukjente krefter, så eksisterer vi. Ingenting kan bevises, for hva er egentlig sant?

    Christian

    SvarSlett